POLVOTTRÆSET '97

LITT HISTORIE

HISTORIEN FORTSETTER

Den store dagen stod for døren, og Arnstein skulle hente meg i mitt "penthouse" på Flatåsen søndag morgen kl. 10.30. Da han imidlertid unnlot å vise seg, fryktet jeg det verste, for med "doningen" hans kan man aldri vite. Jeg tok kontakt med ham via mobiltelefon, og fikk vite at han hadde foretatt en rallymanøver et par hundre meter fra der jeg bor. Jeg kastet meg inn i det jeg velger kalle "bilen min", og la i vei uten å vite hva som ville møte meg. Da jeg ankom "åstedet", stod han i snø opp til stigtrinnene. Etter et lite "ninjatrick" med noen snøkjettinger UTEN lås, kom han seg omsider ut fra snøkavet og opp på veien. Jeg parkerte "bilen min", og vi la i vei mot torget. Vi passert bilene i Okstadbakkene i ca det speedometeret hadde å vise oss. Inn i mot sentrum hadde vi kun 80 km/t. Ned Munkegata ble vi gjenstand for stor nysgjerrighet.

På torget fikk vi utdelt kart og poengskjema fra arrangørene. Dermed la vi ut på denne turen vi lite visste ville bli så begivenhetsrik. Første post var lagt til Fossegrenda, og bedriften Kolbjørn Johnsen. Men før vi kom dit skulle vi oppleve noe vi sent ville glemme. Turen gikk via Shell Bilby'n der hr. Asklund (vår hoff-fotograf) måtte fylle suppe på sin vannsøler(!), for så å dra videre mot post 1. Da vi ankom post 1 ble vi foreviget av Asklund som hadde kjørt i forveien. Oppgaven som skulle løses besto i å sage en 4"X4" i 20 cm og det skulle være et 90 graders kutt. Arnstein utførte oppgaven meget tilfredsstillende (med hjelp av sitt survival-kit): 5 poeng.

Raskt avgårde til neste post som befant seg på Adresseavisens område på Heimdal. Turen over Leirfossbrua gikk glatt(!) helt til en skarp venstresving der vi hadde vår "NÆR-DØDEN"-opplevelse, da Arnstein bare så vidt klarte å styre unna en SVÆR TT-buss som måtte en tur i grøfta (anmeldelse av 2'ern er sikkert levert fra hans side). Vel etter et par pulsmålinger fortsatte ferden mot Heimdal. Da vi ankom ble vi så vidt forbikjørt av unge hr. Lien (medlem av TVWK, web anm.) og hans ekvipasje, men Hellem holdt fremdeles ledelsen. Oppgaven som ble gitt oss var å plukke opp en ny 50-øring fra toppen av en appelsin (med polvotter!). Men dette bød ikke på spesielt store problemer for Hellem som rasket med seg 10 poeng.

Vel overstått med post 2 "racet" vi videre til Esso avd. Klett der vi ble møtt av en voksen mann som skulle utføre teknisk kontroll på kjøretøyet. I en heidundrende fart gikk Arnstein til høyre framskjerm og tok til å banke febrilsk, kunne det være at det var en smule dårlig kontakt i lykta der? Ellers besto vi andre prøver, som vognkort/førerkort, samt blinklys/bremselys. Med til denne posten hører det vel med at undertegnede måtte sitte inne i bilen og holde et turtall på ca. 5000 rpm. for å oppnå nok spenning på 6-volt'n til at det skulle blinke i blinklysene. Poengsummen på denne posten forblir konfidensiell i tilfelle noen av gutta på 'tilsynet skulle være så heldige å lese dette.

Leif Arne Asklund, vår eminente fotograf/kameramann ilte avgårde til neste post, som befant seg helt ute på Mega avd. Melhus, for å rigge opp kamera m. m. Men sjåfør hellem hadde kjørt så fort at da vi ankom hadde han knapt rukket å parkere bilen, det å kunne parkere skulle vise seg å bli nyttig. For alle trodde jo det dreide seg om å kaste tre jerntinger ned i tre bøtter. Men nei, gutta med traktor lurte alle sammen, så nær som Trones sr. og Frode Antonsen (og team erik.spjelkavik/Spjelkavik, web anm.), som hadde parkert helt perfekt. Vårt team parkerte nesten i ferskvaredisken inne på Mega da Hellem dro en skrens som han sent vil glemme: 0 poeng!

På tur til neste post som befant seg på Spongdal måtte vi forsere en del hindre, sånn som tyske turister i Ford Escorter, som vi for øvrig ble tvunget til å gi fingeren, da de kjørte i 50 km/t i 80-sonen. Vi passerte Leanbeach Aircoolers' lokaler på Leinum og kunne konstatere at vi hadde et knall vær. Da vi ankom Spongdal snødde det! Der måtte Hellem ut for å trille to hjul rundt en hvit og blå Duett. ? poeng.

Undertegnede tok over driving seat, ferden skulle gå mot Rye til en kis som ikke gidda eg ned på Shell-stasjonen der post 5 skulle ha vært. Etter å ha kjørt Byneset rundt skimtet vi 7'ern til Trones sr. Vi kjørte bort til ham og der viste det seg at post 5 lå. Kisen på posten sa at han hadde stått og vinka på oss da vi elegant passerte, men som han sa hadde vi kjørt forbi som ei kule. Posten besto imidlertid av å kaste piler på kort, dette hadde vi gjort før så det gikk riktig bra, trodde vi. ? poeng.

Nok en post stod for tur, denne lå på ferjeleiet Flakk, der ferja går over fjorden til det vakre Fosen. Etter en brekksving like foran bilen til stakkaren som stod på post der i vinden, ble vi oppfordret til å ta det litt med ro. Arnstein steg ut av 2'ern sin og fullførte denne posten med glans. Pluggskifting på Volvo-topper. Arnstein overtok nok en gang rattet, og la ut på en ferd jeg sent vil glemme.

Grunnet Arnsteins stadige trang til å utfordre skjebnen kolliderte vi nesten med 24 biler og en hurtigrute (den jævel'n hadde vikeplikt) på turen ut mot Trolla Brug. Der ble vi stoppet av Asklund nok en gang. Han ville forevige Arnsteins ferdigheter som rallykjører. Jeg steg stille ut av bilen, og Arnstein kjørte en tur. Så kjørte Arnstein en tur til og enda en tur, og enda en tur. Han kjørte helt til han hadde fått samtlige beboere i Trolla til å henge ut av vinduene sine. Da denne rallysekvensen endelig tok slutt, la vi kursen mot Skansen, som for øvrig huser Norges desidert beste treff for luftavkjølte Volkswagens. Dette går (gikk, web anm.) av stabelen 31.05.97. Der besto posten i å vite hvor lav bilen din er. Arnstein kjørte under med 12 cm klaring.

Essostasjonen på Havstad var nest siste post i løpet. Der fikk undertegnede seg en overraskelse da han så et par kamerater som hadde tatt turen fra Fosen med sin nydelige Neckar Jagst med suicide-doors (vennligst ikke send spørsmål til webansvarlig om hva dette er. Jeg får så vondt i hodet. Web anm.) og full pakke. Men vi hadde en post å utføre. Arnstein steg ut av bilen og konstaterte at det her gikk ut på å kjenne igjen en hel rekke skalabiler. Det gikk forbausende bra.

Siste post vart lagt til Byåsen skole, der høytideligheten skulle avsluttes. Oppgaven gikk ut på å plukke opp 20 erter fra en bøtte iført polvotter. Da alle var ferdige var det salg av brus og vafler, samt utlodning. Samtalen gikk om løst og fast inntil PV-høvding Fossum tok ordet og utropte vinnerne av Polvottræset '97. Trones d. e. og co-pilot Frode Antonsen gikk elegant av med seieren med totalt 91 poeng. Team 2'ern fikk 59 poeng og ble bare undergått av Lien, som fikk 58 poeng. Sistnevnte fikk prisen "Kørka Dum", som besto av ei kork på ei korkplate.

På tross av dårlig oppmøte ble det et minneverdig løp. Vi håper at alle kan bli flinkere til å informere hverandre om slike aktiviteter.

Epilog

Fra venstre: Mathilda, 2ern og 7ern.