Morten Andersens 412
Øystein Asphjells Karmann Ghia
Ståle Bergs 1300
Jon Christian Brembos Kübelwagen
Rune Stenkløvs prosjekter
Stig & Ares Toyo Beetle Cup-prosjekt
Kjell Terje Trones' Fastback
Water-bay Air-coolers
Lasse Sandmo
1956 Karmann Ghia
- Hvordan en drøm ble virkelighet
Jeg er arvelig belastet når det gjelder gamle biler. Oppvekst i en bilfamilie gjør at jeg så lenge jeg kan huske har hatt et forhold til gamle biler. Min første bil fikk jeg som 3-åring i gave fra min far, en 1928 Ford Model A. Senere har det gått "slag i slag", og bilinteressen har nesten tatt overhånd nå i voksen alder. For fem år siden ble jeg hardt angrepet av Folkevognbasillen og kjøpte da en blå '54 oval. Bilhistorie har bestandig fascinert meg og en stor del av hobbyen er for meg å sette seg inn i historien til bilene jeg drivfer med. Flere bøker om VW ble innkjøpt og det ble tidlig klart for meg at en Karmann Ghia var noe av det peneste og mest spennende som rullet på et Folkevogn-chassis.Litt forhistorie
Volkswagens "sportsbil", i den grad man kan kalle den det, ble til som et resultat av et samarbeid mellom det italienske bildesignkontoret Ghia og den velkjente tyske karosserifabrikanten Karmann i Osnabrück. Ghia jobbet på kontrakt for flere kjente bilprodusenter og har skapt flere kjente design for bl.a. Ford og Chrysler. Etter som Volkswagens suksess ble synliggjort tidlig på 50-tallet ble også Ghia interessert i folkebilen fra Wolfsburg. Det var lite penger å tjene på å designe drømmebiler for de store fabrikanten og Ghia så i folkevognen en mulighet til å "kommersialisere" sitt navn. Det er motstridende meninger om den egentlige bakgrunnen til bilen som senere skulle bli den Karmann-Ghia vi kjenner i dag. Leser man litt dypere enn "populærforklaringen" man finner i de fleste "pocket-bøker" om folkevogn er det for meg gangske klart hva som egentlig skjedde under utviklingsprosessen av denne utrolige bilen.En av mange
Flere lojale bilfirma ville gjerne henge seg på VWs suksess, Ghia var derfor ikke alene om å henvende seg til VW med forespørsel om et samarbeid. Hebmüller var en av de få som lyktes med et offisielt samarbeid. Rometsch, Denzel, Dannhaer & Strauss, Stoll og Papler er eksempler på lokale karosserimakere som ikke offisielt fikk "godkjent" sitt design som et offisielt VW-produkt. Volkswagenkonsernet var strenge og konservative i sin en-bils-politikk og satte store krav til sine underprodukter. Ghia fikk derfor avslag på sin første forespørsel om å få kjøpe komplette chassis direkte fra fabrikk. Ghia ga imidlertid ikke opp og kjøpte i 1952 en krasjet Boble fra den franske distributøren. Med utgangspunkt i dette chassiset satte de i gang byggingen av en prototype de allerede hadde på tegnebrettet. Direktør for Volkswagenkonsernet, Heinz Nordhoff, ble i 1954 invitert til Italia for å ta nyskapningen i nærmere øyensyn. Det amerikanske markedet hadde på denne tiden tatt seg kraftig opp, det så ikke ut til å være noen grense for hvor mange folkevogner man kunne selge.I'll take it!
Nordhoff hadde lenge sverget til Bobla og varebilen som de eneste bilene fra VW. I designstudioet til Ghia ble han imidlertid målløs da han fikk se folkevogn à la Italia. Han tente umiddelbart på idéen om å innlemme denne bilen i VWs modellprogram og undertegnet raskt en rettighetskontrakt med Ghia. Volkswagen fant fort ut at den nye bilen ikke passet deres produksjonslinjer og -metoder. Karmann var allerede etablert som produsent av cabriolet-modellene til VW og det ble bestemt at de også skulle stå for produksjonen av bilen, som da fikk navnet Volkswagen Karmann Ghia. Prototypen ble kjøpt fra Ghia og en håndverksbasert produksjon ble satt i gang hos Karmann i løpet av 1955. Bilen ble først vist for publikum tidlig i oktober 1955. Senere ble også en cabriolet-modell lansert i midten av 1958.
Et Volkswagen-postkort fra 1956, brukt i lanseringskampanjen av den helt nye Volkswagen Karmann Ghia. Bilen på kortet er i originalfargene til min bil: Bronsemetallic med mørkebrunt tak.
Jakten på regnbuen
Mitt sug etter en Karmann-Ghia ble tilfredstilt sommeren 1995. Svært få Ghiaer ble importert til Norge, 80% av produksjonen gikk til USA. Da jeg denne sommeren fikk tilbud om sommer jobb som snekker i Las Vegas, Nevada øynet jeg snart muligheten til å kjøpe en Karmann-Ghia. Jeg startet tidlig letingen etter drømmebilen. For meg er eldst synonymt med best, og jeg var fast bestemt på å handle en bil av den første typen, en såkalt "round-nose", dvs. produsert før 1959. Luftinntakene i fronten var mye mindre med kun to kromribber og lyktene var montert 2 tommer lavere. En mye penere og mer designmessig riktig front, spør du meg.Man skal kysse mange frosker...
Etter å ha vært i kontakt med flere VW-entusiaster i Las Vegas fant jeg fort ut at Karmann-Ghia var en svært vanlig bil i miljøet. mange var til salgs og de var relativt billige. For en kjørbar, pen 1965-modell må man regne med å betale omkring $3500. De tidligste utgavene var imidlertid svært sjeldne, også i USA. Etter et besøk hos "VW-klanen" i Los Angeles, med et givende besøk hos bl.a. Ed Economy, var jeg helt besatt av tanken på en pre-59 Ghia. Jakten ble intensivert.Endelig
Omsider fikk jeg "lurt" min bilgale far med på å kjøpe en 1947 Packard og med det var jeg sikker på at container-frakt til Norge lot seg ordne. Muligheten for et Ghia-kjøp var reell... En 1962 Porsche 356B ble i disse tider innkjøpt til en kjenning i Trondheim, men ingen "riktig" Ghia hadde vist seg så langt. I en gratis annonse-avis dukket det plutselig opp en meget interessant annonse: "1956 Karen Ghat Coupe for sale". Tydeligvis en skrivefile, men en lynkjapp telefonsamtale avslørte raskt at det dreide seg om ekte vare. For å gjøre en lang historie kort: Jeg kjøpte bilen - dønn... Den forige eieren var bilsamler og hadde kjøpt bilen sammen med en Rolls Royce fra et konkursbo. Ghiaen ble en "fattigmannsbil" i hans samling og prisen var deretter, helt riktig for meg, med andre ord.Dramatisk forhistorie
Min Ghia var tidligere eid av en dame som hadde satt den inn for restaurering hos et restaureringsverksted. Bilen hadde gått i Nevada siden den var ny og var derfor 100% rustfri, ganske utrolig til Karmann-Ghia å være. Bilene ble på verkstedet plukket helt ned, kromdeler ble forkrommet, bremser og motor overhalt. Bilen ble strippet kjemisk og var klargjort for lakkering. Da verkstedet gikk konkurs, gjemte verkstedeieren alle bilene og rømte til Mexico. Svindelen ble imidlertid oppdaget og de riktige eierne ble kontaktet av politiet. Damen som eide min bil syntes bilen så så sørgelig ut at hun ba politiet selge "vraket" for henne. Slik endte den opp hos mannen jeg kjøpte bilen av."Gammel-hoinn..."
Bilen er produserrt tidlig i April 1956. I følge det amerikanske "Early Karmann-Ghia Registry" er dette den 20. eldste kjente Karmann Ghia i verden i dag. Noen smådeler som manglet da jeg kjøpte den ble anskaffet gjennom gode kontaker i California før jeg shippet alle tre bilene over til Norge. En høst-dag for nøyaktig ett år siden (1996, web. anm.) ble bilen hentet på kaien i Oslo og brakt til Trongheim på tilhenger. Den er nå ytterligere demontert, sandblåst og 90% av grunnarbeidet er ferdig. Motoren er sett over og alle deler pulverlakkerte. Gummilister og pakninger kom i en stor kasse fra West Coast Metric og stoff til interiøret er på vei fra England. Bilen skal nå til Stedhy Karosseri på Hommelvik og ferdigstilles der av kyndige hender. Farven blir den originale, "Antelope Brown" (dyp bronsemetallic) med mørkebrunt tak. Uvanlig, men dog originalt. Hvitsidedekk er på vei over atlanteren, og om alt går etter planen (gjør det noen gang det?) håper jeg å kunne registere bilen til sommeren. I Trondheim Volkswagen-Klubb finnes det i dag fem stk. Karmann Ghia, da inkludert en cabriolet fra 1972 som nylig er ankommet fra det store utland.Øystein Asphjell